Verden har forandret seg, har du?

Vi lever i en tid der endringer er den eneste konstanten, kontinuerlig læring er nye normalen. De tre sentrale partnere; individet, utdanningsaktøren og arbeidsgiveren må derfor alle gå i seg selv.

Klikk for stort bildeInnlegget er tidligere publisert i Moss Avis  

Kontinuerlig læring og omstilling er ikke noe nytt fenomen, men behovet for å tilpasse seg endringer er større enn før og det skjer raskere. Behov for rask omstilling gjelder for alle fra barnehage til eldreomsorg og alt vi gjør der imellom. Alle blir påvirket i en eller annen grad. Og alle må bidra.

Det er et felles ansvar både hos det enkelte individ, hos arbeidsgivere og i utdanningssystemet for å få til et samspill som utvikler relevant kunnskap og ferdigheter som lærelyst, nysgjerrighet og tilpasningsdyktighet.

Læring har blitt til en jobb, som man sier for tiden. Etter- og videreutdanning av egne ansatte er åpenbart sentralt for å tette kompetansegapet. Samtidig viser SSB sine undersøkelser til at stadig færre tar etter- og videreutdanning.

Det store problemet er ikke at voksne ikke tror at de trenger kompetansepåfyll, men at de vil ikke, de orker ikke å sette seg tilbake på skolebenken. Dette ifølge OECD sine spørreundersøkelser.

Å utvikle seg selv innebærer å bryte med det som har vært. Men folk er folk, vi har hatt den samme hjernen i 40.000 år. Vi er opptatt av vanene våre, og skal vi utvikle dem og reorientere vår mentalitet må vi anstrenge oss. En må selv ha ansvar å holde seg oppdatert og å være involvert i sin egen framtid.

For at det skal være en mindre terskel å begynne med videreutdanning, bør selve skolebenken endres betraktelig nå – sånn at den blir mer differensiert, varierende, fleksibelt og spennende.

Utdanningssektoren er ikke rigget for livslang læring og kompetanse som skal oppdateres kontinuerlig. Læringsinstitusjoner må begynne å tenke hvordan de går fra lineær opplæring til målrettet påfyll til voksne i jobb og utenfor, og gjerne utenfor campus. Som for eksempel ved å skape interesse i undervisning, synliggjøre verdi, lage spennende læreprosesser og tilpasset opplæring.

Det blir litt som endringene vi har sett med TV-vanene. I stua hos bestemor foran den gamle svart-hvitt skjermen med mahognykabinett og fire bein med hjul, eller offline-nedlastede Netflixserier på telefonen på Oslo-toget på tur hjem fra jobb.

Vi bør gå bort fra ideen om at etterutdanning er å gå noen dager på kurs og så dra tilbake på jobb. Klasseromstankegang fungerer ikke lenger. Det kreves en helt annen dynamikk. Fredagsfrokoster med kompetansepåfyll, webinarer eller podkaster, korte kursmoduler. Alle kan finne på sin variant og fylle den med innhold og gjøre sin bedrift til en lærende organisasjon. Poenget er at det skal skapes en pågående prosess med små og fortløpende stunt som er drevet av arbeidsgiver.

I Kompetanseforum Østfold arbeider vi for å løse arbeidslivets behov for kompetanse og befolkingens behov for sysselsetting. Dette kan løses bare i samarbeid, hvor både arbeidsgivere og utdanningssektoren åpenbart er viktige aktører.

Men det er altså viktig å huske på at vi selv har et ansvar for å tilpasse oss den nye verden og skaffe oss oppdatert kompetanse.

Om ikke annet kan vi begynne i det små, ved å velge bort funny cat videos på youtube med noe litt mer stimulerende. Man trenger ikke begynne med TED-talks eller MOOC, men det finnes mye bra for alle.