Takeaways fra verkstedet "Neste steg"

Klikk for stort bildeDet var mystisk og nervepirrende på digitalt verksted «Neste steg» 11. november.

Denne gangen spilte deltakere «Escapehistory» (digital versjon av Escaperoom) for å gå gjennom rammeverket og arbeidsmetode for gruppearbeid i Kompetanseforum Østfold.

Padlet, et av post-it-lapp-verktøyene ble brukt for brainstorming om ulike problemstillinger. De digitale arbeidsverktøyene og metodikken er ment å være hjelpemidler, slik at gruppene kan få til best mulig resultater.

Mange spennende innspill på hvilke uløste problemer på kompetansepolitiske feltet, som kan løses ved å sette i gang nye tiltak.

Noen take-aways fra diskusjoner i Kompetansegruppe «Livslang læring»:

  • Det trenges mer små kurs for etter- og videreutdanning. Men når det opprettes kurs på forespørsel er det få som melder seg på når tilbudet kommer. Er problemet i kommunikasjon eller mangler vi et system?
  • Det finnes heller ingen økonomiske insentiver for små og mellomstore bedrifter til å satse på EVU.
  • Kultur for læring i virksomhetene er viktig, samt at det et det behov for å tilrettelegge for kompetanseheving i interne prosesser.
  • Mange sliter med å ta EVU-kurs i bruk på grunn av f.eks. manglende studieteknikk, digitale ferdigheter, tilrettelegging av arbeidsgiver, økonomi eller tid.

I Kompetansegruppe «Tilstrekkelig relevant kompetanse» problematisertes utfordring med praksis.

  • Utfordring at virksomheter ikke ønsker elever inn i disse korona-tidene. Dette kan ha uheldige konsekvenser. De som har vært i bedriftspraksis på skolen, kan ha bedre sjanse for å få læreplass. Det er bedrifter og ungdom som berøres, men til sist blir det et samfunnsproblem.
  • Praksis i utdanningene. Høgskolen erkjenner at det er for lite praksis i utdanningene og bedrifter ønsker bedre balanse mellom teoretisk og praktisk utdanning. Begge partnere peker på manglende kommunikasjon mellom de som utdanner kandidatene og de som skal ansette dem.
  • Praksisplasser er viktig i profesjonsutdanningen, men kapasitet på praksisplasser er et stort problem. Samarbeidet om praksisplasser må bli bedre.
  • Praksis bør egentlig gå begge veier: Studenter/ lærlinger ut og erfarne fagpersoner fra praksisfeltet inn i utdanningene både som forelesere og som veileder for bedriftscases. Høgskolene må mer ut i bedrift – lære sammen med bedrift heller enn å trekke folk inn til campus.

Bedriftsdeltakere i Kompetansegruppe «Inkludering og integrering» var klare i tale:

  • Veien inn i næringslivet er helt lik om du har innvandrerbakgrunn eller ikke, men språk kommer vi ikke utenom. Norsk er et helt essensielt kriterium, og der stopper det ofte dessverre. Det handler om sikkerhet i en virksomhet.

Gjennomgående for diskusjoner i alle grupper var at det er ikke nok fokus på "21st century skills". Økende behov for sosiale ferdigheter innenfor yrker som tradisjonelt ikke har hatt fokus på det. Samtidig er disse også vanskelige "ferdigheter" å utvikle.

Se også innspillene fra forrige samling her.