Folkeopplysning, livslang læring og folkebiblioteker

Bibliotek i Moss - Klikk for stort bilde

Folkebibliotekene har gått fra å være lager for papirbøker til å bli utadvendte aktivitetshus med varierte tilbud.

Ikke noen kulturinstitusjon har mer besøk enn folkebibliotekene; besøks- og bruksstatistikken slår teatre, konsertsaler og kulturhus ned i støvlene. Samtidig viser rapporter at folkebibliotekene gjennom minst 25 år har blitt systematisk underfinansiert i forhold til andre kulturinstitusjoner, til tross for at bibliotekene i utgangspunktet er de rimeligste kulturinstitusjonene å drifte.

Sats på bibliotekene

Hvorfor bør vi satse mer på folkebibliotek? Og hvilke nye tilbud kan bibliotekene gi? Bibliotekene skal fortsatt være et sted for leseglade og litteraturinteresserte. Bøker, aviser og tidsskrift skal finnes, i papir- eller digital form. Bibliotekene skal yte service til studenter og skoleelever. Folkeopplysning og livslang læring er honnørord som folkebibliotekene alltid vil ha i porteføljen. Selvfølgelig blir forfattermøter, bokbad og foredrag en viktig del av programprofilen.

Løser samfunnsutfordringer

Men potensialet er på langt nær tatt ut. I det følgende peker jeg på nye tilbud som de fleste ikke er klar over at et folkebibliotek kan gi. Det er tilbud som kan virke positivt på noen av dagens samfunnsutfordringer: Integrering, helse, barnefattigdom, folkeopplysning, bærekraft og byutvikling er stikkord. Tilbudene gis allerede i dag, ikke i full bredde alle steder, men de kan bli vanlige hvis det satses. Bare det at tilbudene er gratis, gjør dem viktige, fordi de jevner ut økonomiske forskjeller.

Verksted og folkeopplysning

Stadig flere bibliotek har utvidet åpningstid uten at det koster noe ekstra for kommunen. Registrerte brukere har nøkkelkort som de låser seg inn med. Folkebibliotekene låner ut mye mer enn bøker. Verktøy, sportsutstyr og elsykler er eksempler på nye tilbud. Større folkebibliotek har faste dager da jurister gir publikum gratis råd om jus. Gratis opplæring i bruk av pc for eldre har lenge vært et tilbud. Gaming tilbys barn og unge. Mange barn har sin første teater- eller konsertopplevelse på biblioteket. Bibliotek tilbyr også babysang, og babybokbad, tiltak som gir grunnlag for god språkutvikling hos barna og sosialt nettverk for mødrene. Bibliotekene gir leksehjelp til barn og unge som ikke kan få det hjemme. Asylsøkere og innvandrere tilbys språkkafeer med språkopplæring, sosialt fellesskap og integrering.

Verkstedene er på full fart inn. Tidligere tilbød vi oppskriftsbøker om strikking og hekling. Det gjør vi fremdeles, i tillegg tilbys åpne strikkeklubber, gjerne med høytlesning attåt. Her kan strikkerne lære av hverandre. Det sys, strikkes, mekkes, bygges, lages mat og deles på kunnskap i folkebibliotekene. Dronebygging, gitarfiksing og russedressdesign er helt nye tilbud fra et større by-biblioteks vårprogram.

Folkehelse

Sist nevnes bibliotek som et helsepolitisk virkemiddel. Alle tilbudene nevnt hittil har helsegevinst i form av selvrealisering, kreativitet, nettverksbygging og trivsel. Videre har bibliotekene i alle år vært varmestue, et sted å være for mennesker på siden av samfunnet, rusavhengige og folk med ulike psykiske diagnoser. Alle er velkomne så lenge de ikke er til sjenanse. For disse betyr det mye å ha et sted der de kan gli inn som vanlige anonyme brukere, for noen utgjør biblioteket en rest av rammer, anstendighet og normalitet. Relevant forebygging og behandling av livsstilsykdommer er en utfordring. Folkebiblioteket inviterer folk med samme diagnose sammen, for eksempel kan de som har diabetes bli invitert på tirsdager. De får en kopp kaffe, de gis informasjon om hvordan de best kan leve med diagnosen av lege eller helsesøster, de får høre siste forskningsnytt om sykdommen. Først og fremst treffer de hverandre og får dekket sosiale behov.

Personale og bygninger er klare

Dette er noen eksempler på hva et folkebibliotek kan tilby. Det er opp til den enkelte kommune å bestemme tilbudet. Infrastrukturen er der allerede, personale og bygninger står klare. Politikere som ønsker å sette spor: Vurder å satse på folkebibliotekene. Samfunnet får mye tilbake: I tillegg til en mediesamling med tilbud om gratis utlån til alle får vi: Formelle og uformelle møteplasser, integreringsarena, folkeopplysning, byutvikling, all-aktivitetshus, multikulturhus, kafeer, et sted å være for alle.

Av: Mona Ekelund, rådgiver, fylkesbiblioteket, Østfold kulturutvikling

Denne artikkelen var først publisert på Østfold kulturutvikling sidene, og er gjengitt med tillatelse.