Det finnes ikke noe pensum som lærer barn å være lykkelige.

Psykiske utfordringer blant unge er i ferd med å utvikle seg til en kritisk situasjon i Norge. Hvor mye ansvar har skolen for utviklingen vi ser? Hvor viktige foreldre er for at barna lykkes?

alexander&victoria - Klikk for stort bilde Morten Brunslid

En ny undersøkelse fra Universitetet i Sørøst-Norge viser at skolen er en av de største kildene til stress for barn og unge. Syv av ti spurte opplever skolearbeid som stressende, og tre av ti engster seg i så mye at de sover dårlig natten før prøver. Da er det kanskje ikke så rart at nesten én av ti norske ungdommer mellom 15 og 29 år verken er i arbeid eller utdanning. Vi i Kompetanseforum Østfold deler bekymringene for at det er ofte psykisk helse og psykososiale forhold som er årsakene til at så mange unge faller utenfor.

De siste årene har det blitt økt fokus på psykisk helse i skolen. Det er bra. Livsmestring innføres som et tverrfaglig tema i nye læreplaner, for å gi elevene verktøy til å mestre hverdagen. Østfold har allerede siden ifjor hatt psykisk helse på timeplanen i de videregående skolene. Dette kan bli et viktig redskap for å motvirke mistrivsel, stress og depresjon hos elever.

Men selv om en teoretisk tilnærming til håndtering av motgang og nedturer er viktig, så kan ikke skolen fikse alt. Det er også viktig med praksis. Noen evner og egenskaper utvikles best på hjemmebane og i tidlige faser av barnas liv. Og det er foreldrenes ansvar. Foreldre har en lovbestemt plikt til å sørge for at barn får forsvarlig oppdragelse og utdanning. Men hva innebærer egentlig en forsvarlig oppdragelse i 2019? For hva slags samfunn skal egentlig våre barn forberedes til?

Foreldreskapskrise?

Dagens generasjon unge får av og til merkelappene «generasjon snøfnugg» eller «generasjon-prestasjon». Det er ikke bare urettferdig og stigmatiserende, det er direkte fordummende. For om det er noen som har et ansvar for å ha skapt usikkerhet og angst hos våre barn, så er det jo nettopp curling-foreldregenerasjonen. Å legge ansvaret på skolene alene, er for lettvint, og bidrar ikke til å løse problemet.

Samfunnet vårt er i kanskje større grad enn vi selv innser preget av stadig raskere endringer på stadig flere arenaer - teknologi, samfunnsliv og selvsagt arbeidsmarked. For oss som jobber med å sikre at vi også i fremtiden har den nødvendige kompetansen, så er det helt tydelig at foreldre har en viktig rolle og betydning for de unges mulighet for å lykkes. Utfordringen er at mors- og farsrollene har endret seg så mye på en generasjon at mange foreldre ikke vet hva foreldreskap skal være i dagens samfunn. Foreldre har ikke fått nye normer eller et oppskrift som kan veilede dem. Vi foreldre må improvisere. Improvisasjon fungerer kanskje for jazz, men går det også for barneoppdragelse?

Unge trenger et realistisk syn på hva det vil si å lykkes, og trenger hjelp til å både tåle og takle motgang. Mange unge opplever i dag et voldsomt press i å være perfekte, og fremstå som vellykket på mange arenaer – skole, fritid, med familie og venner - for å dokumentere det hele i sosiale medier. Et slikt glansbilde er det umulig for mange å leve opp til, og følelsen av å mislykkes kan for mange bli dramatisk.

Det er helt avgjørende for fremtiden at våre unge lærer seg å håndtere utfordringer og forbli mentalt sterke. Dette lærer man best i praksis, ved å erfare motgang og ved å øve på utfordrende situasjoner.

Men arenaene for slik utvikling er nok ikke bare i skolen, men først og fremst hjemme eller på fritidsarenaer. Å skjerme unge fra motgang er ikke løsningen. I stedet bør vi foreldre forberede dem slikt at motgang ikke fremstår som krise, men en naturlig del av livet.

Skrevet av: Elena Rosnes